Om å produsere økologisk mat på Kryssgaarden
Jeg er oppvokst på konvensjonelt melkebruket Aulestad i Gausdal, som den eldste av fire barn, og jeg tenkte lenge at jeg skulle ta over hjemgården. Nå driver jeg økologisk frukt -og bærproduksjon på Kryssgaarden i Larvik. Hvordan ble det sånn?
Før jeg startet på Kryssgaarden var jeg innom landbruksskolene Valle og Sogn, høyskolen på Blæstad og universitetet på Ås. Jeg jobbet flere år som landbruksvikar i Grenland, og jeg har også vært på landbruksutveksling til Australia. Jeg har følt et press på å bevise hva jeg kan, og dermed søkt kunnskap mange steder.
Engasjementet mitt for bærekraftig og økologisk landbruk startet på Sogn Jord- og Hagebruksskule. Der ble jeg inspirert til å følge drømmene mine, og jeg lærte at tro på eget arbeid er en nøkkel. Den troen var avgjørende for at jeg grep muligheten til å leie jord på Kryssgaarden, og starte min egen produksjon på mine egne premisser.
Å produsere mat på Kryssgaarden handler for meg om å bidra til en sunnere, mer bærekraftig matproduksjon som respekterer både naturen og menneskene som spiser maten. Det går an å drive økologisk, lønnsomt og bærekraftig, samtidig som man tar vare på jorda, menneskene og fremtiden.
Livskvalitet for meg er ikke knyttet til rikdom eller forbruk. Det kan handle om ikke-materielle verdier som å utvikle seg selv i samspill med andre og naturen. De 4 økologiske prinsippene er en god veiviser, de handler om mer enn bare agronomi: Respekt og omtanke for andre mennesker og levende vesener, og et samfunn bygget på samarbeid, fellesskap og ikke-dominans. Et rettferdig matsystem som ivaretar hele verdikjeden fra livet i jorda til livet i tarmen.
Økologisk landbruk og bærekraft
Økologisk handler om mer enn bare å unngå kjemiske sprøytemidler – det handler om å forstå og respektere naturens egne mekanismer slik at man kan jobbe med naturen. Levende planter er en forutsetning for god jordhelse, fordi planter skaper levende jord. Et kløverdekke mellom radene forbedrer jordhelsen og gir habitat for nyttige insekter. Et levende økosystem rundt gården opprettholder en biologisk balanse over tid. Kjemisk bekjempelse løser ofte kortsiktige problemer, men skaper større utfordringer på lang sikt. Forebygging må prioriteres før bekjempelse. For eksempel ved å velge robuste plantesorter, fremme nyttedyr og bevare jordas helse.
Jordas helse spiller en nøkkelrolle i et bærekraftig matsystem. Sunn jord gir sunne planter, som igjen gir sunn mat til mennesker og dyr. Men hva gir god jordhelse? For å forstå jordhelse bør man studere samspillet mellom planter, mikroorganismer, jordas kjemi og jordas fysiske struktur. Les bøker og observer naturen! Et godt sted å starte er å holde jorda godt drenert, kjemisk balansert mtp de 13 viktigste næringsstoffene, og mest mulig uforstyrret med et variert plantedekke.
Mangfold og kvalitet
Mangfold er et nøkkelprinsipp, både for omsetning og for agronomi. Ved å dyrke mange forskjellige arter og sorter blir avlingene mindre sårbare for sykdommer, skadedyr og værsituasjoner. I stedet for å satse alt på én avling og én kunde, spres risikoen og jeg oppnår stabilitet.
Smak, kvalitet og næringsinnhold bør ikke ofres for å øke volum. Planter som dyrkes i sunn jord med balansert næringstilgang kan ha et ernæringsmessig bedre innhold av karbohydrater, aminosyrer, fettsyrer, makro- og/eller mikronæringsstoffer. For meg er det meningsfullt å dyrke den gode smaken. I stedet for å dyrke for maksimalt volum, velger jeg sorter som er etterspurt av kundene og som passer for direkte salg.
Direktesalg og kontakt med kundene
At noen formidler hvor maten kommer fra og hva som ligger bak økologisk matproduksjon er nødvendig for at vi alle skal kunne ta gode matvalg. Jeg formidler fra min produksjon ved å ha gårdsutsalg og selvplukk, i stedet for å selge til store kjeder. De som kjøper maten skal kunne oppleve produksjonen på nært hold og få innsikt i hva som kreves for å dyrke sunn og bærekraftig mat. Når folk plukker selv, kan jeg forklare hvordan bærene og frukten vokser, hvorfor jeg ikke bruker kjemiske midler, og hva som gjør at produktene er sunne og naturlige.
Rettferdighet og likestilling i landbruket
Jeg er en av få kvinnelige bønder i Norge. Ofte har jeg opplevd at kvinner i landbruket må bevise sin kompetanse i større grad enn menn. Menn blir automatisk sett på som "sjefene" på gården, mens kvinner blir referert til som "kona som hjelper til".
Likestilling i landbruket kan også handle om likestilling av egenskaper og ferdigheter. Omsorg for dyr, planter og jord burde verdsettes like høyt som de tekniske ferdighetene traktorkjøring og maskinreparasjoner. Likevel er det de tradisjonelle, maskinintensive driftsformene som får mest anerkjennelse.
Kvinnelige bønder har ofte en mer helhetlig tilnærming til jordbruk, med oppmerksomhet på dyrevelferd, jordhelse og langsiktig bærekraft. Kvinner bringer viktige perspektiver inn i næringen, og jordbruket som helhet vil derfor tjene på en jevnere kjønnsbalanse.
Læring og nettverk
Læring og deling av kunnskap er noe man aldri blir ferdig med. Jeg ønsker at flere bønder skal tørre å stille spørsmål, utveksle erfaringer og lære av hverandre.
Å være del av Åkerkvinnenettverket, et nettverk med kvinnelige bønder og gründere i landbruket, har vært uvurderlig. Nettverket gir støtte, råd og inspirasjon i en bransje hvor det kan være ensomt å drive alene.
Jeg har fått være del av landbruksrådgivingens mentorordning i flere år, både som mentor og elev. Selv om det er ulike roller, er begge deler veldig lærerikt og nyttig. Som mentor har jeg fått hjelpe gode kollegaer med å lykkes i økologisk landbruk, som elev har jeg fått innsikt i nye metoder og produksjoner.
Familie og livskvalitet ❤️
Selv om jeg brenner for gårdsdriften, ønsker jeg også å ha tid til familien. En balansert livsstil gir bedre livskvalitet enn økonomisk vekst. Trivsel er viktigere enn å maksimere produksjonen, og gårdsdriften må gå i et tempo som passer til familielivet. Kontroll over egen tid betyr mye for å kunne kombinere rollen som bonde med alle de andre rollene jeg har i livet.
Jeg ønsker å bidra til et samfunn der vi oppfatter oss selv som en del av naturen, og ikke som herskere over den. Å tilbringe tid i naturen og leve bærekraftig gir en dypere følelse av mening og lykke enn det bekvemmelighet og forbruk kan gi.
